Egne Hjem
Egne Hjem er i dag en betegnelse på et villastrøk i Bærum.
Egne Hjem er ellers en vanlig betegnelse på en trend innen boligbygging de første tiårene av
1900-tallet. Det dreide seg gjerne om småhusbebyggelse som ble oppført for arbeidere eller funksjonærer – Tanken var at de skulle kunne få seg egne hjem av en viss standard og skulle komme seg bort fra de usunne og overbefolkede byene.
Husene ble gjerne kjøpt på avbetaling eller gjennom andre ordninger som gjorde det mulig for folk med begrensede midler å bli selveiere. Hagebyene er en variant av dette, og er basert på et engelsk mønster. Man finner også andre modeller. Man kan snakke om en egne hjem-bevegelse, men det dreier seg ikke om noen organisasjon. Det er heller å betrakte som en egen boligpolitikk.
Egne Hjem i Bærum innebar at Typografenes Byggeselskap med Jakob Gopledal som formann, bygget en rekke selveierboliger på Nedre Nadderud gårds grunn i tiåret 1900−1910. Tomtene var på omkring to mål, og prisen var 300 kroner per mål. Det ble prosjektert to veier, Bjerkelundsveien og Fagertunveien med stikkveier, der boligene skulle ligge. Den delen av området som hadde best beliggenhet og utsikt skulle beholdes som friområde. Dette området fikk senere navnet Bjerkelunden.
Typografene hadde svært usunne arbeidsplasser, og var opptatt av å komme ut på landet i frisk luft. De første årene var det bare medlemmer av Norsk Centralforening for boktrykkere som kunne bli aksjonærer. Men allerede i 1904 kom andre yrkesgrupper som kjøpmenn, tannleger, snekkere, fabrikkeiere, musikere og lærere til.
Den første tiden måtte mange gå hele veien til byen for å komme på arbeid, fordi togene ikke gikk tidlig om morgenen. Senere ble det satt opp et morgentog som stoppet på Stabekk kl. 0615. Arbeiderne kom hjem om kvelden med tog til Stabekk kl. 20.05. Derfra var det minst en halv time å gå til boligen, der arbeid på tomta ventet.
I 1902 ble navnet på boligselskapet Egne Hjem. Dette var det første boligselskapet i Norge utenom byene. Det ble reist hus til en hel liten landsby – Typebyen.
Det ble et rikt sosialt liv blant beboerne. Det ble stiftet en kvinneforening som het Kolonisten, og en musikkforening. I 1903 ble 17. mai feiret i Bjerkelunden med musikk, taler og over 400 fremmøtte.
Beboerne på Øvre Stabekk var ikke begeistret da Egne Hjem-kolonien kom, og klaget blant annet over bråk i nabolaget. Det ble en dragkamp om boligstrøkenes karakter.
Selskapet Egne Hjem ble oppløst i 1911. Det var da bygget 83 hus der om lag 500 mennesker bodde.
I boken Bekkestua vel 75 år står følgende:
"Egne Hjem-sameiet ble en grunnpilar i utviklingen på Bekkestua. En stor og sterk gruppe av dyktige og fremsynte typografer utgjorde denne nybyggerkolonien, og blant stifterne av Stabekk Sparebank finner vi dem igjen."
Mer om Villabebyggelsen i Bærum: Stuvøy, Ingunn. (2019). Villabebyggelsen i Bærum
1872−2000. Årbok for Asker og Bærum historielag nr. 59. Finnes på bibliotekene i Bærum.
Mer om Jakob Gopledal
Jakob Gopledal ble født 1864 i Larvik og døde 1911 i Bærum.
Han var typograf og fagforeningsleder. Han var sentral i Den typografiske forening i hovedstaden og i Norsk Centralforening for boktrykkere. Han redigerte deres felles blad Typografiske meddelelser fra 1897 til 1903. Han satt samtidig i landstariffkommisjonen for sitt fag.
15. august 1900 ble Typografenes Byggeselskap stiftet i Kristiania med Gopledal som formann. Gopledal ble boende i utkanten av Egne Hjem-området i villa Fjeldhaug nærmere Bekkestua sentrum. Villaen ble revet under byggingen av Bekkestua busstasjon.
Et minne etter Jakob Gopledal finnes likevel i nærheten i form av veinavnet Gopledalsveien. Se detaljkart
Kilder:
Lokalhistoriewiki (Om Egne Hjem)
Lokalhistoriewiki (Om Jakob Gopledal)
Mohus, Arne. (1987). Stedsnavn i Bærum. Oppmålingsvesenet
Nossum, Annfinn (1997). Bekkestua vel 75 år. Vellet
Mathisen, Bjørn Magne. (2019). Historien om Bekkestua − og Bekkestuingene
